Ulike Tilnærminger I Lærerens Etablering Av Relasjoner Til Elevene

I de forskjellige måtene å tilnærme seg elevene for læreren er det noen indikatorer eller grunnleggende betingelser som er av interesse. Disse betingelsene går på at elevene ønsker å bli respektert, rost, anerkjent, vist interesse for, vist toleranse, vist forståelse. Dette er de positive relasjonene. Det er også negative relasjoner, og det er å bli oversett, skjelt ut, ydmyket, vite at man ikke duger til noe, ikke bli respektert, bli truet og får negative kommentarer. Det er foretatt en undersøkelse som viser at barn ønsker at læreren skal være engasjert og interessert i dem som elever, og i undervisningen. Det som også er ønsket av elevene i forhold til relasjon til læreren er at humor og faglig seriøsitet blir brukt i timene.

Det er utviklet tre grunnleggende dialogtyper for tilnærming av elever:

Den følelsmessige dialog
Dette betyr at læreren må kunne vise positive signaler til hver enkelt elev. Det være seg med smil, interesse eller stille spørsmål ut fra elevens signaler. Dette vil gi elevene en følelse at læreren er tilgjengelig for dem og at de blir sett, som igjen gjør at elevene er mer interessert i det som blir sagt.

Den lærende dialog
Denne dialogformen har som hensikt å sette fokus på den utviklingen barn har i forhold til sin mening om tilværelsen, dette kan gjøres gjennom tilbakemeldinger fra læreren som bidrar til å gi elevene gleden av å forstå, mestre og lære. Dette vil i sin tur bidra til at elevene har lyst til å lære mer, dette gjennom at de føler at de mestrer oppgavene som har blitt gitt. Læreren har også et ansvar for å holde elevenes interesse oppe, dette kan gjøres gjennom historier, fortellinger o.l. Så lenge oppmerksomheten holdes vil også konsentrasjonen til elevene være bedre og forutsetningene for at de lærer og mestrer er større.

Den oppdragende dialog i fellesskapet
Læreren har ikke bare ansvaret for at den enkelte elev, men også for fellesskapet. Det er i fellesskapet at elevene kan utvikle en viss form for selvkontroll, samarbeid og empati. Lærerens rolle i dette blir å klare å finne balansen mellom den enkelte elev og fellesskapet. En måte å gjøre dette på er å etablere relativt faste og forutsigbare rutiner, og ha faste regler som alle i klasssen må forholde seg til.

En asymmetrisk relasjon
I en relasjon mellom lærer og elev er det læreren som har det største ansvaret for at en relasjon skal vare, da det er de som er de voksne og på denne måten står "over" barna.
Dette gjør igjen til at det er læreren som må påse at alle elvene føler at de blir sett og hørt, du som lærer kan med fordel også legge merke til hva barna gjør på fritiden og spørre om dette i timene, dette gjør at barna skjønner at du følger med og er interessert i hvem de er. Samtidig viser du at du er den voksne og tar ansvar.
For at denne relasjonen skal bli god er det forutsetning at læreren får tillit av elevene. Dette er ikke noe du som lærer har, den må du fortjene. Dette gjør du gjennom å være forutsigbar, troverdig, holder avtaler osv.
Hvis du som lærer klarer å holde denne relasjonen vil du ofte ha engasjerte elever, dette fordi de ikke vil miste sin gode relasjon med deg. Og da vil ofte elevene yte litt ekstra for å oppnå det de ønsker. I den sammenhengen vil læreren være en god inspirasjonskilde.