Profesjoners Kunnskapsbase

Profesjonskunnskap er både teoretisk og praktisk. Den teoretiske delen av utdanningen skjer ved universiteter og høgskoler, med praksis som en integrert del.
Etter fullført utdannelse har man et selvstendig ansvar for å holde fagkunnskapene sine ved like, både de teoretiske og de praktiske.
Praksis og teoretisk kan egentlig deles opp i to deler, men det gjør man stort sett ikke. Man anbefaler at du ser sammenhengen mellom temaområdene. Det vil du også merke når du er ute i ditt daglige arbeid, at ikke tenker noe over hvilke kunnskapsformer du holder deg til.
En dyktig praktiker kan handle og samtidig vite hvorfor det er riktig å handle på denne måten.
Ny kunnskap kan føre til at praksis bør endres, og en sentral del av profesjonsgruppers arbeid er å ta initiativ til og engasjere seg i diskusjoner på arbeidsplassen om slike spørsmål. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi også gå ut fra at noe av det vi i dag oppfatter som god praksis, kan bli kritisert og kanskje forlatt i fremtiden.

En lærer trenger:
- Fagkunnskaper i de fagene dem skal undervise i
- Didaktisk kunnskap om hvordan det skal undervises
- Pedagogisk kunnskap om undervisning, læring og samfunnsforhold
Alle lærere må vite noe om:
- Barn og unges psykologiske utvikling
- Gruppeprosesser
- Etiske problemstillinger
- Betydningen av ledelse i skolen
Til sammen utgjør slike kunnskapselementer fra mange ulike fagområder lærerens profesjonskunnskap.
Selv om læreren har lang formell utdanning, har det hittil vært lite oppmerksomhet rundt lærerens profesjonsutvikling.
Læreres yrkeskunnskap er ofte taus og basert på individuelle vurderinger. Dette gjør det vanskelig å overføre kunnskap som er utviklet i en bestemt sammenheng, til nye pedagogiske situasjoner.
Dette skyldes at hver elev er et selvstendig individ, og at alle mennesker er forskjellige. Dermed vil relasjonene mellom elev og lærer variere avhengig av hvem som befinner seg i situasjonen.