Praktisk Ledelse Av Klasser Og Undervisningsforlop

Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp dreier seg i praksis om å utøve et bredt sett av ferdigheter. For å sette dette ut i praksis, trengs det både kunnskaper, holdninger og ferdigheter.
Skal du bli en god leder, må du som lærer/leder jobbe systematisk på det vi vil bli bedre på.
Sentrale momenter …

Innramming av undervisningstimer:
Det er en fordel om at timen er gjenkjennbar, forutsigbar og gir elevene en trygghet, men at den heller ikke bør bli kjedelig.
• Tydelig voksenperson som tar ledelsen - Elevene forventer å møte lærere som er tydelige og formidler sikkerhet og trygghet i klassen.
• Anvendelse av kjente strategier – Forutsigbarhet skal hjelpe elevene til å vite hva som skal skje i timen og hva som skal skje om de ikke følger lærerens beskjeder.

Eks på kjente strategier:
o Formidle nytt stoff
o Kontrollere hva elevene har forstått og lært
o Svare på spørsmål fra elevene
o Repetere det som er formidlet
o Repetere fagstoff og øve ferdigheter som skal automatiseres

• Kollektive instruksjoner og beskjeder til elevene
For å lykkes med undervisningen må læreren være god til å fange og holde på elevens oppmerksomhet. Når du gir kollektive instruksjoner er det en rekke små detaljer som har betydning for elevene og hvordan de oppfatter det.
At du står en plass i rommet slik at du oppnår kontakt med alle elevene (bruk rommet)

Struktur i undervisningen:
• Start av timer
Være til stedet, oppnå positiv kontakt med elevene (inkludere alle)
• Overganger i undervisningen
Varierende bruk av aktiviteter og arbeidsmetoder, informere om aktivitetsskifte (klart og tydelig)
• Avslutning av timen
Siden du som lærer er lederen i klasserommet er det viktig at det foregår en

Regler og regelhåndhevelser:
Regler på skolen skal først og fremst ha en oppdragene og pedagogisk hensikt der målet er å skape en positiv og sossial skolekultur og forventninger til elevens adferd. Hovedfokuset må være den ønskede adferden hvor vi oppmuntrer aktivt gjennom ros, oppmuntring og anerkjennelse.
Regler har tre viktige formål:
1. skape trygghet og forutsigbarhet hos elevene
2. elever og foresatte skal vite hva slags adferd som forventes på skolen
3. være med på viktige elementer i skolens arbeid med læring av sosiale ferdigheter og bygging av sosiale relasjoner mellom skole/lærer og elev

Å følge regler må læres og følges opp gjennom hele skoleløpet, noen får regler (3-6). Disse bør også ta utgangspunkt i skolens overordnede regler.
Positive regler er med på å appellere til elevens ansvarsfølelse, empati og samarbeidsevne.

• Regelhåndhevelser og konsekvenser
Når man innfører regler må man regne med regelbrudd.
Trygghet og forutsigbarhet henger sammen med at de kjenner konsekvensene av et regelbrudd. Regler og konsekvensen ved et regelbrudd skal tydelig understrekes slik at det ikke oppstår tvil i henhold til informasjonen som blir gitt. Konsekvensen av et regelbrudd skal være lik fra lærer til lærer og bør håndheves så fort som mulig. Elever som følger reglene bør oppmuntres og roses slik at det oppleves som noe bra å være ”lovlydig”.

• Tap av privilegier som en konsekvens (fordeler og hjelpemidler)
Viktig ved av tap av privilegier som en konsekvens er at dette er etisk forsvarlig og ikke krenkende for enkeltindivider. ”Hindre kollektiv avstraffelse”.
Grunnleggende privilegier.
Ikke frata eleven tilhørighet i klassen
Vekstprivilegier
Aktiviteter, reiser eller turer
Valgfrie privilegier: Er med på å bestemme hva som kan brukes som en belønning.
Se tabell side 220 i livet i skolen 2 (oversikt over (u)hensiktsmessige konsekvenser)

Håndtering av konflikter:
Konflikthåndtering er en viktig del av klasseledelse, for å forebygge konflikter er det viktig at den enkelte skole har en aktiv holdning til konfliktløsning i skolen. Holdning mot mobbing. Rutiner/system for håndtering når konflikter oppstår. Eks: megling.
Løs helst en konflikt som oppstår mellom partene som er involvert. Det er viktig at en lærer er en trygg og tydelig person når det kommer til håndtering av konflikter. En aktiv skole som reflekterer over disse problemstillingene gjør læreren i bedre stan kan håndtere konflikter som måte oppstå.
Hvis en lærer personliggjør en konflikt og blir partisk i en situasjon kan være med på og forverre situasjonen. Å reflektere samens med andre lærere er med på å styrke lederrollen, med kunnskap på bakgrunn av foregående konflikter. (hva fungerte bra/dårlig)