Mobbing

Mobbing

Den verst tenkelige sosiale relasjonen i skolen oppstår når en eller flere elever systematisk mobber en annen elev. Det kan skje enten gjennom fysiske og verbale angrep eller utestenging og isolering. Mobbing har eksistert til alle tider, men det er likevel først de siste årene vi har fått systematisk kunnskap om mobbing i skolen og de involverte elevene.
En elev blir mobbet når han eller hun gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative angrep fra andre elever. Mobbing kan utføres på to måter: direkte gjennom fysisk- eller verbalmobbing, eller indirekte gjennom utestenging. Det må også være et ujevnt styrkeforhold mellom elevene for at det skal kunne kalles mobbing. De som utsettes for mobbing har vanskelig for å forsvare seg og er derfor relativt hjelpesløs ovenfor angrepene.
8 av 10 mobbeofre er såkalte passive ofre fordi de ikke tar igjen. Gutter mobber oftere enn jenter, men det er mindre vanlig at jenter mobber fysisk. Jenter driver mobbing direkte verbalt og indirekte ved utestenging og ryktespredning.
Mobil og data er blitt et medium for mobbing de siste årene. Noen undersøkelser viser at det er andre elever som mobbes via mobil enn de som mobbes ansikt til ansikt. Andre undersøkelser viser at mobbeofrene stort sett er de samme.

Myter og årsaker

Mobbing kan ikke forklares med klasse-, skolestørrelse eller ”karakterjag” i skolen. Det vises av forskning at det er en myte at utseende er en årsak til mobbing. De som er først er blitt et mobbeoffer trakasseres også for utseende.
Mobbing i skolen finnes på tre nivåer: individnivå, klassenivå og skolenivå.
Lærerens holdninger, rutiner og adferd spiller en stor rolle for om problemet viser seg i klassen eller skolen. Mobbing øker i et skoleklima som tåler aggresjon. Lærerne må gripe inn konsekvent og klassen må ha klare regler mot mobbing. Mangelfullt tilsyn, liten voksenkontakt, uklare regler og dårlig kontakt med foreldre er risikofaktorer.
Tiltak mot mobbing

Mobbing og trakassering er skadelig på kort og lang sikt, særlig fordi elever som er ofre utvikler negativt selvbilde og større tendenser til depresjon enn andre elever. Skolen har derfor plikt til å iverksette tiltak slik at ingen elever skal være redde for å bli mobbet. Det må skapes et skoleklima som preges av varm kontakt og involvering fra voksne. Det må gripes inn når det forekommer mobbing. Skolen må sikre godt tilsyn mot elevene. De voksne må opptre som autoritative personer. En klar klasseledelse gir best resultater, både faglig og psykososialt. Læreren skal være tydelig på hva som er rett og galt. Det er utviklet tiltaksprogram f mot mobbing. Forskningslitteratur viser at antimobbeprogrammer ofte er effektive. Programmet skal være med på å forebygge og bekjempe mobbing. Programmets effektivitet forutsetter at de voksne er klar over problemets omfang. Mobbing avspeiler vanligvis et ujevnt styrkeforhold, og det er viktig at eleven slipper å møte de som har trakassert dem når skolen tar tak i problemet.