Kap 9 Å Utvikle Seg Som Lærer

Kapittel 9:
Å utvikle seg som lærer

Profesjonsutvikling og lærerkompetanse
I dette kapittelet har vi sett på hvordan man utvikler seg som lærer gjennom studiene. Begynnelsen av kapittelet handler om å videreutvikle kompetansen din som lærer. Det gjelder å basere vår yrkesutøvelse på utprøv, erfaringsbasert kunnskap og kunnskap som forteller oss hva som er en god, pedagogisk praksis. Via en aktiv deltakelse i kollegiale fellesskap, videre utvikles din læreprofesjonalitet. Summen av de ulike kompetansene utgjør læreprofesjonaliteten. Vi må ha fagkunnskap og fagforståelse, samt elevkunnskap og kunne samarbeide med andre lærere. Utdanning og økonomisk vekst går hånd i hånd. Politikerne mener formålet med å utdanne unge er at de skal bli en nyttig arbeidskraft og hjelpe nasjonen til å vinne i globalkonkurranse.

Forsknings – og erfaringsbasert undervisning
Når lærere ikke får anledning til å utforme den undervisningen de skal gi, skjer en avprofesjonalisering av yrket, gjør at læreren trekker seg tilbake. Det finnes flere retninger for profesjonsutvikling blant lærere, dette er teorier som tar sikte på at lærere i fellesskap skal komme fram til hva de skal gjøre for å bedre sin egen praksis. En metoanalyse viser at skoler kan ha gode og aktive praksisfelleskap som ikke fører til bedre læringsutbytte. Så det som trengs i tillegg til det gode felleskap er at lærere må ha noe å lære om. Konklusjon hos Timperley er at lærer trenger en solid pedagogisk kunnskapsbase for å forstå hvordan de skal bruke funn fra forskning til og forbrede undervisningen. Funn fra forskingen bidrar til å endre eksisterende teorier.

En praksisnær yrkesutøvelse i kollegafellesskap
I den evalueringen i lærerutdanningen som sist ble gjennomført, fremgår det at studenter, øvingslærere og nyutdannede lærere opplever at det er for stor avstand mellom lærerutdanningsinstitusjonen og praksisskolen, mellom teori undervisning og praksisfeltet. En lærer trenger både teori og praksis for å kunne gå ut i yrket på best mulig måte. Dette fremgår også i stortingsmelding nummer 11 (2008 – 2009). I fagplanen i pel faget heter det at lærere skal gjennom undervisningen synliggjøre og støtte elevenes faglige og sosiale læring. Studenter skal kunne formidle, et sammensatt fagstoff på en inspirerende måte. Stortingsmelding nummer 11 (2008 – 2009) uttrykker bekymring for at lærerstudenter får mindre erfaring med aktiv deltagelse i et faglig fellesskap. Får og nå målet for pel faget, må mer oppmerksomhet rettes mot studentens egen arbeidsinnsats. Det krever en mer aktiviserende og krevende arbeidskultur. Studentene skal både gi og få veiledning og tilbakemelding. Fra 2010 er det bestemt at ny utdannede lærere skal få veiledning av en mentor det første året i yrket, mentor skal være en erfaren lærer som skal i støtte og råd til nyutdannede lærere. En mentors oppgave er å lede og støtte nyutdannede fram mot en forbedring i arbeidet.

Bacheloroppgaven
På slutten av studiene skal du skrive en bachleoroppgave, da skal du bruke teorien som du har lest i studiet og de erfaringene du har fått. Da må man ha kunnskap om forskjellige arbeidsmetoder. Lærere må ha innsikt i utdanningsforskning, de to hovedgrunnene til det er at det gir en dypere forståelse av den forskningen du vil bli kjent med, den andre grunnen er at du lærer å arbeide kritisk, at du kan reflektere og analysere forskning. I stortingsmeldning nummer 11 (2008 – 2009) står det at læreren må ha kunnskap fra forskning i de fagene de underviser i, orientere seg i skoleforskningen, ha en reflektert holdning til undervisningen, være nysgjerrig, prøve ut nye ting og lære mer. Når du arbeider med bacheloroppgaven er det forskjellige forskningsmetoder som man kan bruke, det ene er kvantitativ og det andre kvalitativ metode. Kvantitativ metode samler inn sammenlignbare opplysninger om personer, det skjer ved bruk av spørreskjema, deretter gjøres det om til tall og analyseres, det hele presenteres grafisk. Kvalitativ metode baserer på observasjoner, intervju, det skaper en dypere forståelse av fenomen og gir kunnskap som har generell verdi. En lærer trenger begge metoder, dette fordi det er viktige kunnskapskilder til utforming av læring og pedagogisk praksis. Bachleoroppgaven skal hjelpe deg til å utvikle en vitenskapelig tenkemåte, arbeidsmåte og lære deg til å belyse en problemstilling.