Kap 9 2 A Utvikle Seg Som Laerer

KAPITTEL 9
Å UTVIKLE SEG SOM LÆRER
Gruppe 7 – Rikke Sofie, Madeleine, Silje, Hege og Line

Profesjonsutvikling og lærerkompetanse
Det kapitlet begynner med å forklare markedstekning, evidens og accountability som er tester som avgjør hva som er relevant kunnskap. Videre fortelles det om de ulike reformene opp gjennom årene, hvor det for eksempel handler om den nasjonale læreplanen.

Forskings- og erfaringsbasert undervisning
Videre står det om forskning, som forteller at sammenhengen mellom teori og praksis er veldig viktig. Teori kan hjelpe oss å forstå praktiske problemer.

En praksisnær yrkesutøvelse i kollegafellesskap
Elever får mer og mer ekspertkunnskap fra miljøer utenfor skolen som er med på å hjelpe elevene til å lære, men som igjen fører til å avprofesjonalisering av lærerne. I fagplanen står det at læring er kjernen i faget, og det legges vekt på at fremtidige lærere gjennom undervisningen skal synliggjøre og støte elevenes faglige og sosiale læring. Det legges også mye vekt på at lærerstudentene skal kunne formidle fagstoffet på en inspirerende måte. For å få til dette må lærerne videreutvikle seg og fornye sin kompetanse og det trengs en mer aktiviserende og krevende læringskultur. Fra år 2010 er det blitt bestemt at alle nyutdannede lærere skal få veiledning av en mentor i sitt første år i yrket. Denne mentoren skal virke som en ”fadder” gjennom året, være støttende samt en god kollega. Mentoren skal også gjennomføre ulike forbedringsprosesser sammen med den nyansatte, nettopp for at nye lærere skal kunne mestre yrket og videreutvikle en god lærerkompetanse. Mentor og nyansatt skal også etter en gjennomført time snakke om hva som gikk bra og hva som kan forbedres. Og hvordan ulike situasjoner skal takles, enten klassevis eller enkeltvis.

Bacheloroppgaven
Det står også grundig hvordan en bacheloroppgave skal/kan utføres. I en bacheloroppgave skal man bruke den teorien man har lest i studiet og de praksiserfaringene man har fått i skolen. Det er to hovedgrunner til at lærerne må ha innsikt i utdanningsforskning. Den første grunnen er at den vil gi den en dypere forståelse av den forskningen man vil bli kjent med, for eksempel hvis man ønsker å finne ut mer om hvorfor undersøkelsen ble utført på en bestemt måte. For det andre kan kunnskap om utdanningsforskning lære studentene eller læreren å gjøre egne undersøkelser. En bachelor skal være selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studentene skal undersøke en sentral problemstilling som gjelder utdøvelse av deres fremtide yrke. To hovedgrupper av forskningsmetoder er kvantitativ og kvalitativ metode. Kvantitativ metode er at man samler først inn sammenlignbare opplysninger om flere objekter. Innsamling av data skjer ofte ved spørreskjema deretter omskaper forskeren opplysningene til tall og analyserer. Kvalitativ baserer forskeren seg i første rekke på observasjoner eller intervju med et mindre antall personer. Metoden skal skape dypere forståelse for et fenomen. Kvalitativ metode kan hjelpe oss til kunnskap som har generell verdi.

Oppsummering
En lærer utvikler kvaliteter hos barn og unge; lærer det de skal kunne, bli trygge og robuste samfunnsborgere. Ifølge Woolfolk, Hoy og Weinestein legger elever vekt på tre kvaliteter for å beskrive "den gode lærer";
1. Positive interpersonlige relasjoner, altså at de bryr seg om elevene sine.
2. Flinke til å organisere arbeid i klassen og opprettholde autoritet uten å være uhøflig og uvennlig.
3. De er gode motivatorer og de har morsomme, interessante, kreative og innovative timer.

Disse egenskapene går igjen når forskere skal beskrive elevenes læringsprosesser.

Konklusjon: En god lærer blir aldri ferdig utlært/utviklet.