Gruppe 6 Kap 8

[[Kapittel 8
Den profesjonelle læreren i møte med andre.

Samarbeid internt og eksternt
I dagens skole står lærerne sammen i skolen og hjelper hverandre til å bli bedre. I ulike oppgaver jobber lærerne med å finne den beste løsningen på problemet sammen. Og alle lærere skal ha kontinuerlig kontakt med foresatte og ulike profesjonelle samarbeidspartnere utenfor skolen.

Samarbeid med kollegaer
Det er ikke lenge siden lærerne hadde hele ansvaret for klassen. Det var med M87 (Mønsterplanen av 1987) et politisk krav til lærerne at de skulle begynne å samarbeide, men dette var ikke særlig likt av mange lærere som da møtte opp til undervisning og gikk da de var ferdige. Grunnen til at politikerne ville ha lærerne til å samarbeide, var for å få lærerne til å lære mot et mål, i stede for regler som hadde vært vanlig.

Alle har ansvar for profesjonelle standarder
Kollegasamarbeid er selve ryggraden i alt profesjonelt arbeid som utføres i skolen. I faglige møter hvor de sammen drøfter ulike sider ved sin pedagogiske yrkespraksis, videreutvikler lærerne de kunnskapene og ferdighetene de har med seg fra sin grunnutdanning. I yrkessituasjonen får de mulighet til å diskutere forholdet mellom teori og praksis, og de kan drøfte hvilke standarder som skal gjelde på skolen, både for den enkelte lærer og hele lærerstaben.

Kvalitetskriterier for pedagogisk praksis
Standarder for praksis må hele tiden diskuteres og fornyes, og det skjer best ved at man legger opp til samarbeid og samtaler innad i organisasjonen og med organisasjonens samarbeidspartnere. Når skolen skal utforme gode prosedyrer til hvordan den skal forholde seg til elever, foreldre og andre partnere, er det viktig å høre på dem hvordan de ønsker å bli mottatt og behandlet.

Samarbeid i nettverksamfunnet
Castells sa i “The rise of the network society” at nettverk og samhandling i nettverk er et trekk ved det samfunnet vi lever i, en slags måte å ordne eller strukturere samfunnet på. Og fra det moderne arbeidslivet er det forventet at alle skal kunne inngå i et nettverk, arbeide i prosjekter og selv finne den informasjonen som skal til for å få jobben gjort.

Tilpasset opplæring og kollegasamarbeid
Det kan være krevende å møte alle elevers mangfoldige behov, og da er det fint å ha et team å samarbeide med. Bundet tid gir lærere tid til å planlegge for eks ukeplaner, undervisning eller snakke om hvordan takle vanskelige elever. Når lærere lærer av hverandre gjennom samarbeid, fører det til utvikling av deres profesjonelle identitet, slik at de lettere kan takle ulike situasjoner.

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE
Det viser seg at et samarbeid mellom skole og hjem har stor betydning for elevenes faglige læring og sosiale utvikling. Det er også viktig at dette samarbeidet ikke er på skolens premiss alene, hjem og skole er avhengig av hverandre og har en felles oppgave i barnas læring og utvikling. Det må legges til rette for et godt samarbeid.

I FN’s menneskerettserklæring (FN 1958,art.26) er det nedfelt at alle barn har rett til skolegang og foreldrene har rett til å bestemme hva slags opplæring deres barn skal ha. Dette er også nedfelt i lovverk og læreplaner i Norge. Samarbeid mellom skole og foreldre er en forutsetning for å ivareta disse grunnleggende rettighetene.

LK06 : Foreldre har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen. (kunnskapsløftet, side 17)

LK 06 presiserer at hovedansvaret for barnas oppdragelse ligger hos foreldrene, men ved at barn tilbringer alle hverdagene i pedagogiske institusjoner som barnehage, skole og skolefritidsordning fra de er rundt tre til de er nitten år, får skolen et større oppdragelseskrav ettersom det også blir mer tid til læring i de pedagogiske institusjonene.

Forskning sier at skolen har hovedansvaret for samarbeidet, de må stille seg som den stabile parten og ta initiativ til samarbeid og læring. Vi kan ut ifra lovverket si at skolen har to hovedoppgaver, å bidra til god faglig læring og å bidra til god sosial utvikling og en positiv identitetsutvikling. Dette må gjøres sammen med foreldrene.

FORELDRENES BETYDNING FOR ELEVENS LÆRINGSUTBYTTE
Nyere forskningsstudier viser at flere faktorer som økonomi, foreldrenes utdanning og deres sosiale posisjon i samfunnet tilknyttet samarbeid mellom skole og hjem har en sterk innvirkning på elevenes faglige og sosiale læringsutbytte. Støtte hjemmefra har også en meget sterk innvirkning.

MÅL FOR SAMARBEID
Målet for samarbeid mellom skole og foreldre er å ha en positiv innvirkning på elevens skolefaglige læring og bidra til en sosial og personlig utvikling.

ULIKE NIVÅER I SAMARBEID
Det skilles mellom tre nivåer av samarbeid:
1) Informasjon – skole og hjem informerer hverandre om forhold relatert til elevene.
2) Dialog og drøftinger – reell kommunikasjon. Viktig med åpenhet.
3) Medvirkning og medbestemmelse – skole og foreldre har innvirkning på skolens pedagogiske praksis. Felles beslutninger mellom voksne som samarbeider og samhandler om barnas beste for læring og utvikling.

RESSURSORIENTERING OG MYNDIGGJØRING
Noe som uttrykker vesentlige betingelser for samarbeid mellom lærere og foreldre er ressursorientering og myndiggjøring. Ressursorientering går ut på å se foreldrene som viktig ressurser for elevenes læring, mens myndiggjøring går ut på at læreren skal møte foreldrene på en slik måte at foreldrene etter samtale med læreren skal få tro på sine egne muligheter og forutsetninger for å oppdra sine barn og støtte dem i deres skolegang.

HVA SKAL DET SAMARBEIDES OM?
Det skal samarbeides om fagstoff og undervisningsmetode, der lærer har det overordnede ansvaret. Ved siden av dette skal det også samarbeides om personlige og sosiale oppgaver.
STRATEGIER I MØTER MELLOM FORESATTE OG SKOLE
Det er viktig at samarbeidet mellom foreldre og skole realiseres, dette gjøres gjennom det som kalles konferansetime, samtaletime eller utviklingssamtale. Dette er det eneste møte med rammer der lærer og foreldre kan snakke om det enkelte barn og egne tanker og erfaringer rundt barnets læring og utvikling i og utenfor skolen.

STRATEGIER I MØTER MELLOM FORESATTE OG SKOLE
- Avklaring av hensikt med samtalen - Elevens ståsted, faglig og sosialt.
- Opplysninger om barnet – Foreldre forteller om sitt eget barn
- Barnet i sentrum av samtalen – Ikke for å dekke behov hos lærer og foreldre.
- Fatning av felles beslutninger – Komme frem til en enighet om mål for eleven.
- Analyse av utfordringer – Eksisterende problemer, finne faktorer som opprettholder disse.
- Støtte og oppmuntring – Myndiggjøring av foreldrene.

Samarbeid med skolens ytre støttesystem
I skolen møter læreren eller skolens ansatte ofte på utfordringer med enkeltelever, klassemiljø eller skolen som organisasjon. Det er ikke alltid læreren og skolen kan hjelpe til nok i slike situasjoner, og derfor må man ofte ta i bruk fagfolk.

Når det gjelder enkeltelever som sliter, har de ofte problemer med atferdsvansker, eller lese- og skrivevansker. Lærere i dag vil ha god informasjon dersom dette gjelder elever i deres klasse, slik at de har mulighet til å hjelpe. Når læreren ikke kan gjøre nok, må eksterne samarbeidspartnere steppe inn. Det vil si pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skolehelsetjeneste, den kommunale barnevernstjenesten, spesialpedagogiske kompetansesentere (Statped), og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Pedagogisk-psykologisk tjeneste
I Norge skal hver kommune og fylkeskommune ha PP-tjeneste i følge opplæringsloven (lov om grunnlov og den videregående opplæring). PP-tjenesten hjelper eleven med opplærings- og behandlingsmuligheter. De ansatte i denne tjenesten tar vurdering av eleven, og dersom det trengs, får eleven nye opplæringsmål som gjør det lettere å følge med.

Skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten tilbyr helseundersøkelser, veiledning og rådgivning ved fysiske og psykiske, og sosiale forhold. Det er kommunens ansvar å tilby skolehelsetjeneste for elever i skolen. Det skal også tilby helsetjenester for elever i videregående opplæring, men da blir det i form av helsestasjon.

Barneverntjenesten
Barneverntjenesten bidrar til å gi enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter. Dersom omsorgssvikt og alvorlige problemer oppstår i familien, må barneverntjenesten steppe inn og hjelpe til. Skole og barnehager er pliktet til å melde fra til denne tjenesten dersom de oppdager mistanker om problemer som dette hos barn.

Statped
Statpeds mål er å gi veiledning og støtte til skoleeiere. Det vil si kommuner og fylkeskommuner. Oppgaven til Statped er å realisere opplæringslovens mål om opplæring for barn, unge og voksne som har særskilte behov.

Barne- og ungdomspsykiatrien
De fleste som har behov for tjenester fra det statlige psykiske helsevern, behandles ved BUP. Barnehager, skoler og PPT er ofte involvert i arbeidet som foregår her.

Andre tjenester
I omtrent hver kommune, finnes det kommunepsykologer, som er en del av kommunehelsetjenesten. Her får man veiledning til ansatte i skoler og barnehager, og også PPT. En annen ting er oppfølgingstjenesten (OT). OT gir tilbud til all ungdom som har rett til en plass i videregående, men som ikke har skoleplass eller arbeid. De kontakter de unge, tilbyr veiledning og hjelp, og følger opp over tid.

Forutsetninger for et godt ytre tverrfaglig samarbeid
Når fagfolk må hjelpe til i enkelte situasjoner hos barn og elever, er det viktig at de samarbeider godt, også med lærere og barnehageansatte. Å samarbeide om hjelp kan ofte være en krevende og komplisert oppgave.
Nedbygging av profesjonsmotsetninger og nettverksorienterte tilnærminger
I tverrfaglig samarbeid støtter man ofte på utfordringer, som uenigheter i arbeidet, og ulike oppfattninger når det gjelder brukerne. Da er det viktig at man i disse sammenhengene behovet barnet har for tverrfaglig samarbeid.

Ekstern hjelp og veiledning
Skolen og lærerne har ofte mangelfull kompetanse for å hjelpe barn med alvorlige problemer. Derfor er det viktig at vi har nok fagfolk som kan hjelpe til å se litt nærmere på elevene. Dette er mennesker som ikke ser de på samme måte som de som ser de daglig.

Skolen i lokalsamfunnet
Med et godt samarbeid i omsorgsmiljøet, familie, fritidsaktiviteter og andre aktører i lokalsamfunnet kan dette bidra i at elevene får et godt sosialt miljø rundt seg, som er viktig for elevenes sosiale utvikling.

Av Ida, Camilla og Ferdinand
]]