Gruppe 5 Bakkenteigen

Kapittel 7
Lærerens Ledelse

Klasse – og undervisningsledelse i praksis:
Læreren skal ha respekt, autoritet i klasserommet for å lede gruppen. Læreren skal ta ansvar for undervisningen, ro og orden. En lærer skal sette krav til elevene og ha forventninger. Med dette må det også gis oppmuntring og respons med tilbakemeldinger.
For en god klasseledelse må læreren være engasjert for å kunne få med seg elevene. Det er da en fordel å kunne faget sitt. Ved dette hjelper det å være en trygg lærer. Når man er en trygg lærer kan man få et mye bedre klasse miljø og ro.
Klasse og undervisningsledelse:
Læreren må være godt disiplinert for å få ro og orden så elevene kan konsentrere seg i klassen.
Før var dette koblet til fysisk avstraffelse som at elevene ble slått på hendene eller fikk ørefiker, dette er det vi kjenner som avstraffelse fra tidligere tider. Det ble brukt for å skape en ro i klassen ved at eleven som ble straffet ble ydmyket foran klassen. Det var ikke før i 1936 forbudt med fysisk avstraffelser. Idealet var da at lærerne skulle vektlegge gjensidighet og dialog for og unngå bråk og uro. Lærerne stod alene med ansvaret.
På 1990- tallet ble læreren en tydelig voksenperson med et godt relasjonelt forhold til elevene. Klasseledelse i dag er demokratisk.
Forståelse av klasseledelse
Klasse ledelse er tredelt i tre deler:
Lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø
Lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats
Lærerens evne til å etablere og opprettholde arbeidsro
Leder kompetanse er nødvendig for at læreren skal lykkes i undervisning. Læreren må se elevene som gode aktører og passe på at et hvert enkelt individ skal bli sett og hørt.
Strategisk og situasjons bestemt ledelse:
En lærer burde ha godt av både strategisk klasseledelse og situasjons bestemt klasseledelse.
Strategisk klasseledelse menes at man skal være godt forberedt til undervisningen og at man skal ta hensyn og tilrettelegge undervisningen etter elevene.
Situasjons bestemt klasseledelse menes at læreren har et direkte møte med eleven i undervisningen. Dette kommer av at alle elevene er forskjellig utviklet med hensyn til modningsnivåer, tidligere læring og motivasjon for skolearbeidet. Man skal da klare å variere fra time til time fra klasse til klasse. Læreren skal kunne gripe inn i situasjoner og håndtere de der og da med en rettferdig dom.

Klasseledelsens og læringsmiljøets betydning for elevenes læringsutbytte

Lærerens ledelse er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø.
Det er lærerens oppgave å fremstå som en autoritet, samtidig som han skal skape gode relasjoner mellom seg selv og elevene, og legge til rette for at elevene skaper gode relasjoner seg imellom.

Hvordan læreren leder undervisningen har størst betydning for hvor mye læringsutbytte elevene får fra timene.
Det hjelper ikke bare å kunne faget, men det må være en kombinasjon mellom godt fagelig innhold, gode relasjoner til elevene og god klasseledelse.
Gjennom diverse undersøkelser viser det seg at i klasser hvor det er mye atferdsproblemer, er det ofte også dårlig klasseledelse, noe som igjen fører til et dårlig læringsmiljø fylt av uro og uorden.

Det er viktig at læreren formidler hva som forventes av elevene, og er tydelig på reglene som gjelder . Klare forventninger, gjør elevene trygge og de opplever læringssituasjonene som forutsigbare.

Lærerens ledelse og læringsmiljøet i skolen

Læringsmiljøet har også stor betydning for elevenes læringsutbytte.
Elevenes sosiale og personlige utvikling samt graden av problematferd, har også en relativt klar sammenheng med læringsmiljøet.
Et godt læringsmiljø bidrar blant annet til gode skolefagelige prestasjoner og er med på å motivere elevene til selv å bidra til et godt læringsmiljø.
Læringsmiljøet er forskjellig fra klasse til klasse, og en læringsform som fungerer i en klasse,fungerer nødvendigvis ikke i en annen pga forskjellig læringsmiljø.

Avgrensing av læringsmiljøet:

De Siste årene har man blitt mer opptatt av de forskjellige prosessene som foregår i skolen, og det sosiale klimaet som undervisningen foregår innenfor.

Klarere avgrensing av begrepet læringsmijlø
Vi kan ta utgangspunkter i begrepene:

Strukturkvalitet (består av rammefaktorene for skolens virksomhet, her finnes både faktorer i læringsmiljøet og også mer materielle faktorer som økonomi, lærebøker, lærerens kompetanse, lovverk)

Prosesskvalitet ( handler om de inder aktivitetene i skolen, og her finnes helt avgjørende forhold ved læringsmiljøet)

Resultatkvalitet (elevenes fagelige,sosiale og personlige utbytte i skolen)

Lærerens ledelse som en del av læringsmiljøet

Faktorer som som har stor betydning for hva slags læringsmiljø læreren bidrar til å etablere i den enkelte klasse:

-Normer og regler som brukes og håndheves i den pedagosiske praksis
-Relasjoner mellom elev og lærer, og elevene seg imellom
-Lærerens direkte ledelse av undervisningen og det sosiale fellesskapet
-Lærerens forventninger til læring og atferd hos elevene

Disse faktorene kan læreren ha relativt stor innflytelse på i læringsmiljøet ( i motsetning til økonomi og slikt)

Forståelser av autoritet
Begrepet kan deles inn i tre hoveddimensjoner

Instutisjonsautoritet ( den graden av autoritet man blir tildelt i stillingen man blir ansatt.( autoriteten en hver lærer har, uavhengig av dyktighet… autoritet i tittelen))

Profesjonsautoritet eller fagelig autoritet ( kjennetegnes av lærerens profesjonelle kunnskaper og ferdigheter, må kunne mestre faget slik at elver og foreldre får tillitt til at dette er en god lærer)

Personlig autoritet ( bygger på holdninger og verdier lærerens har. Dreier seg også om elevsyn, relasjonelle og ledelseskompetanse).

Lærerautoritet.
Autoritet har en klar tids- og kommunikasjonsgevinst.
Læreren kan utnytte tiden bedre til undervisning og læring dersom han/hun har autoritet. Elevene følger bedre med og det blir mindre uro i klassen, og læreren sparer da tid på at elevene følger med på det han/hun sier og slipper da å gjenta seg selv. Autoritet medfører også at elevene og læreren kan kommunisere om læring og fag og ikke om alt annet, noe som gir bedre læring.
Lærerens ansvar er ikke bare å kunne formidle fag, han/hun må også kunne lede elevgrupper og klasser. Foreldre må ha tillit til at læreren er dyktig og profesjonell. De skal stole på at læreren skal kunne mestre å undervise, veilede og legge til rette for elevene.
Med autoritet paradoks menes det at læreren gjennom sin undervisning har som mål at elevene skal bli minst like flinke som læreren – kanskje flinkere. Læreren skal overføre autoritet til elevene slik at de etter hvert blir i stand til løsrive seg fra lærerens støtte. Ved å gi slipp på faglig autoritet bidrar læreren til å løfte elevens egen faglighet.
Læreren skal kunne finne balansepunktet mellom lærerkontroll og elevkontroll i møte med forskjellige grupper, elever og situasjoner.
En autoritativ lærer ser og anerkjenner elevene, som individer og gruppe samtidig som han/hun underviser og veileder dem. Læreren skal være en trygg voksenperson.
En ettergivende lærer er en utydelig leder og da blir elevene usikre, umotiverte eller kan miste fokus på læring. Blir da vanskelig å ha kontroll og ledelse for gruppen. En forsømmede lærer lar elevene styre. En autoritær lærer har i stort grad kontroll, men viser ikke varme eller interesse for elevene. Kan skape frykt og engstelse ved å ta i bruk f.eks. ironi og latterliggjøring. Kan også få elevene redde og aggressive.
Det er forskjell mellom å fremstå med autoritet og være autoritær. Lærerens kontroll og tydelighet i undervisningen kombinert med varme eller den relasjonen læreren har til elevene.
Fagorientering handler både om lærerens faglige engasjement, forventninger til elevens faglig læring og ikke minst den fagdidaktiske kunnskapen.
Den faglige autoriteten er en lærer som både er opptatt av å ha god relasjon til elevene, og samtidig setter fag, undervisning og læring i sentrum. En lærer som bare er “venn” med elevene kan gi en utydelig lederrolle for elevene.

Praktisk ledelse av klasser og undervisningsforløp.

Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp dreier seg i praksis om å utøve et bredt sett av ferdigheter. Man må ha kunnskaper, holdninger samt ferdigheter som blir satt ut i praksis.
Undervisningen bør ha en innramming som er forutsigbar og gir elevene trygghet. Det betyr ikke at timene skal være like, men at rammene for undervisningen skal gå igjen.
Gode lærere tar ledelse, hver time. Ved å fremstå som en tydelig voksenperson med kontroll på situasjonen gir læreren en klar ramme for undervisningen.
Forutsigbarhet hjelper elevene til å vite hva som skal skje i undervisningen.
Kjente strategier:
-Formidle nytt stoff.
-Kontrollere hva elevene har forstått og lært.
- Svare på spørsmål fra elevene.
-Gjenta det som er formidlet.
Repetere fagstoff og øve ferdigheter som skal automatiseres.

Organisering og planlegging av undervisningen

Felles beskjeder til klassen
Når lærer skal gi en beskjed til elevene er det viktig at:
Lærer står et sted hvor alle kan se deg
At man får blikkontakt med elevene
At det er ro i klassen, og at du har elevenes oppmerksomhet
At du bruker enkle ord, med klart budskap
Slike bør en undervisningstime legges opp:
Starten på timen
Være til stede i klasserommet når elevene kommer
Hilse ordentlig på elevene
Være blid og hyggelig, det skal synes at du gleder deg til å undervise
Opprop
Starte alle timer kollektivt
Forklare hva som skal skje i timen
Vær oppmerksom på ”fokusfinter” fra elevene
Overganger i undervisningen
Bør ha noen skifter av aktivitet/arbeidsmetode
Elevene må vite hva som skjer og hva som forventes av dem
Få gode raske overganger
Avslutning på timen
Lærer avslutter timen, ikke elevene
Oppsummere timen og gjennomgang av neste
Spørsmål til elevene om hva de har lært
Praktiske beskjeder

Regler og regelhåndhevelse
Hovedfokuset med å ha regler er at det skal skape trygghet og forutsigbarhet. Elevene skal alltid vite hvordan adferd som er forventet av dem. Når man lager regler, bør disse ha en positiv formulering. For eksempel kan en regel lyde: Behandle andres ting med respekt. Eller, hør etter når andre har ordet.

Regelhåndhevelse og konsekvens
Gi korte og konsise beskjeder
Vær spesifikk på hva som er ønsket
Bruk advarsler
En advarsel skal uttrykke hva som vil skje hvis eleven ikke lystrer
IVERKSETT SANKSJON
Det er viktig at eleven på forhånd vet hva som vil skje, når konsekvensen blir iverksatt

Under er det noen punkterl som viser noe om regler:

Hensiktsmessige konsekvenser av regelbrudd:
-Samtaler med eleven, med fokus på ansvar og forståelse om hvorfor vi har regler
- Samtaler med hjemmet
- Fjerne eleven fra situsajonen
-konsekvenser som alle er kjente med på forhånd

Uhensiktsmessige konsekvenser av regelbrudd:
-Samtaler der den voksne er sint og moraliserende eller har en bebreidende holdning
-Negativ kontakt med hjemmet
-sende elev til rektors kontor
-Vilkårlig og spontane konsekvenser

Det er viktig at skolen har klare retningslinjer på hvordan man skal håndtere konflikter.